Jeg måtte ta årsplanleggeren min ut av sekken i går.
Årsplanleggeren min har vært med meg gjennom mye. Måtte bla igjennom den, for å minnes 2011. Her leser jeg om lekser, planer, møter, leirer, sykdom, kjæreste og alt annet et tenåringsliv inneholder. Jeg skriver ikke hva jeg føler. Bare korte retninger om hva jeg skal, hva jeg må huske eller hvis det har skjedd noe spesielt. Likevel kan et enkelt ord, eller tre bringe tilbake følelser fra 2011.
2011 lærte meg mye. Om både smerte og gleder. Om hvordan man takler å bli sviktet av noen en stoler på. Om hvordan man oppfører seg når en går inn i noe en egentlig ikke er klar for. Hvordan man oppdager at følelser enn trodde en hadde, ikke var det likevel. Om hvordan fyren du hadde en stooor crush på, hadde en stor crush på deg samtidig.
Fikk meg jobb også da. Midt opp i det hele. Det var også mye stress der, men rare sjefer og mye surr.
Egentlig er jeg glad 2011 er over. Da kan jeg begynne fra scratch. Livet jeg lever akkurat nå er veldig fint. Jeg koser meg og er glad for det meste. 2011 er borte nå. Årsplanleggeren lukkes, og jeg åpner en ny.
Den nye er fargerik. Spraglende, og med siteter fra Paulo Coelho i. Den symboliserer det som kommer. Det jeg skal oppleve. Det jeg skal føle. 2012 kommer til å bli et fint og opplevelsesrik år.
Det vet jeg...
Jeg må bare bli frisk først og tørre å innrømme følelsene mine først..!
Min fantastiske jentegjeng!

