Én av 10000 grunner til at foreldre ikke burde ha facebook

#Denfølelsen når mamma legger ut denne statusen og pappa har overtatt jaktradioen i Lillesand. Ler meg ihjel!
Savner familien min.  

Endelig er vi fremme. Hadet Peru, hei Bolivia!

Hei alle sammen. 

Nå har vi endelig kommet frem til La Paz i Bolivia, hvor vi skal bo de neste 6 månedene. Etter tre måneder i Lima, var overgangen til La Paz ganske hard for systemet. Jeg sliter med magen og Linn sliter med hodet. Vi blir snart frisk igjen da, men det er ikke bare bare for to sørlandsjenter å komme opp i 3 600 meter over havet.  

Vi bor på Casa Alianza, som er et hus eid av Misjonsalliansen. Det er utrolig fint her, men det negative, og positive, er at det bare er norske her (+ en amerikaner). Dermed blir det vanskeligere for oss å interegrere oss i kulturen, men vi skal bo på barnehjemmet fire dager i uken, så vi kommer nok til å klare det ganske greit uansett, håper vi. 

Slenger med noen bilder av stedet vi bor og utsikten.


Rommet vårt


Utsikten fra rommet


Stua vi deler med noen av de andre som også bor her


Kjøkken vi også deler


Utsikt, svart-hvitt


Ute








Utsikt

 Håper ellers alt går bra heimø!

Jeg lever fremdeles

Hei alle sammen. 

Jeg lever. Selv om jeg ikke har skrevet noe på denne bloggen enda, så lever jeg. Selv med 2.grads forbrenning og x antall turer til legen allerede (selv om jeg bare har vært her i en uke), såhar jeg det helt fint, lover. Jeg var på jobben min og lagde peruiansk mat. Problemet er at de liker å fritere ting å olje, så det gjorde jeg da. Og plutselig sa det *poff*, og olje landet på hånden min. Dette resulterete selvfølgelig i 2.grads forbrenning. Nå har jeg fått meg piller mot infeksjon, smertestillende og to tonn med bandasjer. 


Her er meg med bandasjer og brent hånd. 

I dag var jeg hos legen igjen. Han tømte vablene mine her om dagen, og denne gangen måtte han tømme dem for vann igjen. Etterpå fjernet han all huden, så nå har jeg et åpent sår istedenfor. Det gjør ikke vondt (smertestillende er fine greier), og jeg må bare være flink til å ta antibiotikaen min, så vil alt gå bra. Så, kjære alle sammen (bestemor), dere trenger ikke bekymre dere i det hele tatt. Det kommer til å bli helt fint igjen i løpet de de to neste ukene. 
 

For øyeblikket bor jeg i Peru, og mens de andre jentene har språkkurs, så jobber jeg på et senter for tenåringsmødre.  Det er kjempe koselig og tøft på en gang. Disse jentene er mellom 15-18 år og har ett, og noen to, barn allerede. Dette er jenter som ikke kan bo hjemme fordi de enten har for fattige familier til at d kan fore den kommende babyen, ikke har familie eller rett og slett har familie som ikke vil vite av dem. Å ha en gravid datter er jo tross alt en skam for hele familien. 


Her er to av barna som koser seg en fin dag på mødresenteret. 

På mødresenteret gjør jeg mye rart. Blant annet har de skole for 3, 4 og 5 åringer der, for andre tenåringsmødre, ikke bare for barna til dem som bor her. For disse barna har jeg engelsktimer. Så langt har jeg ikke hatt noen enda, for da jeg skulle ha min første time i går hadde alle bare bestemt seg for å ta fri. Like greit da, tenkte de, men glemte å si ifra til meg. Derfor hang jeg med babyene til jentene som bor der istedenfor. 
Jeg har også engelsk for mødrene, noe som er litt utfordrende. Jentene har absolutt ikke snøring! Jeg spurte "How are you?" og de visste ikke hva de skulle svare. Akkurat nå driver vi på med kroppsdeler. Det er ganske morsomt, for da kan vi synge "hode, skulder, kne og tå" på engelsk, så klart. 
I tillegg er jeg med sosialarbeideren rundt på husbesøk. I går var jeg på besøk hos en familie som bor i et hus som er like stort som rommet mitt. Der har de to senger og en madrass på gulvet. Her bor det fire menn og moren deres. Tidligere bodde også en av jentene der, men hun har blitt gravid og bor nå på mødresenteret istedenfor. 


Inngangen til huset. Det er ikke så mye større en det du ser på bildet. Muligens en halv meter lengre. 

Ellers så skal jeg aktivisere mødrene litt. Det er lett å bare sitte når man er på senteret, så de ansatte prøver å få dem i mer bevegelse. Dette skal jeg hjelpe til med da altså. Jeg som er så aktiv og sånt.

Siste tingen jeg skal gjøre her, er å være med på skolebesøk og snakke om prevensjon. Å holde "slik bruker du en kondom, og hvorfor bruke den"-tale på spansk kan jo bli ganske underholdene da.

Uansett så koser jeg meg.
Jeg bor sammen med Oda, som bare er herlig, og verdens søteste familie.


Dette er Oda. Hun er super koselig. Hun har kjøpt seg llamagenser av alpakkaull. 

Nå er det snart akkurat en uke siden jeg forlot Norge, og så langt har Peru vært bra. Så er det bare å jobbe og kose meg den lille tiden jeg er her, før jeg setter meg på flyet til Bolivia sammen med verdens søteste Linn og turer avgårde mot nye eventyr.

Så hadet - chau - ciao - bye, vi snakkes snart igjen, bloggen.

(Forresten, dropp innom http://tupperpaatur.wordpress.com. Det er min og Linns felles blogg, på engelsk) 

Hashtag: #utveksling #fattigdom #bethedifference 

Stikkord:

Få timer til flyet letter

Heisann alle sammen.

Nå er det bare noen få timer til flyet mitt tar av fra Kjevik og etter 22 timers reise vil jeg lande i Lima, Peru. Der vil jeg møte min nye vertsfamilie for 3 uker, og se mitt nye hjem i tiden jeg skal bo der.

Det betyr også at de 6 ukene på Hald Internasjonale Senter er over for i år, og at det er offisielt 7 måneder til jeg ser Norge igjen. Slenger derfor inn noen bilder fra avslutningsfesten til Hald. Takk for i år folkens, det var gøy! Sees 1.Mai til neste år.

 

 

Bolivianske familie: Linn Kristine, Jhonatan og meg

 

 Kaja som skal til Nepal, danser nepalisk dans med den ene jenta fra Nepal. 

Vi danser og korer til lærerne om hvor bra Haldtiden har vært.

Norsk folkedans fra Eivind, Jacob og Erlend. 


 

 Sand fra Faridah

Rap fra Afrika og Peru




To søte nepalske jenter

Så ja...

Vi sees om 7 måneder, men skrives nok snart igjen.

Sjekk også http://tupperpaatur.wordpress.no

XOXO 

Ny engelsk blogg

Hei people!

Jeg har en ny blogg... som skrives påp engelsk faktisk, MEN IKKE BEKYMRE DEG! Denne vil fortsatt bli skrevet på mens jeg er i utlandet. 
Trengte bare en ekstra til mine søte venner som ikke kan norsk. Så hvis du sliter med engelsken.. er dette stedet å lese.

Den nye er http://tupperpaatur.wordpress.com sånn forresten.

Vi snakkes snart igjen! 


Dette er forresten meg og Jhonnatan fra Bolivia. Han har bodd på barnehjemmet jeg skal jobbe på. Han er herlig og teit, den beste kombinasjonen.

Jeg flytter bort fra Norge... igjen

Hei mennesker.

Ja, det er lenge siden jeg har blogget. Ja, jeg er dårlig til å blogge. Unnskyld, men jeg LOVER å bli flinkere. Jeg må vel egentlig det, tror jeg. Jeg flytter fra Norge nemlig.

I fjor tenkte jeg lenge på hva jeg skulle neste skoleår. Jeg hadde hatt løpet klart for meg lenge, men plutselig ble alt forandret. Ikke vet jeg hvorfor, men plutselig var jeg ikke like sikker lenger. Hva ville jeg egentlig bli?
Jeg var 20 år gammel, og så på alle studiemulighetene mine. Det landet vi lever i gjør det mulig for de fleste å bli akkurat det de vil og studere det vi vil. vi har endeløse muligheter... også sto jeg der da. Hva vil JEG bli? Hva vil JEG studere? Plutselig visste jeg ikke selv lenger.
En ting visste jeg da; jeg ville utgjøre en forskjell. Jeg ville bety noe for noen.

En venninne av meg, som heter Kristina, er et av de snilleste menneskene jeg vet om, og hun hadde bodd en periode i utlandet gjennom en skole som heter Hald Internasjonale Senter.
Der søkte jeg.
Og denne uken fikk jeg beskjeden: Jeg flytter til Bolivia i september.



^ Her skal jeg bo

Jeg skal studere fattigdomsbekjempelse, og studere det i praksis på et barnehjem litt utenfor La Paz.

Dette er barn som har i løpet av sitt unge liv, på et eller annet tidspunkt i sitt unge liv, havnet på gaten. Organisasjonen som heter Alalay, tar inn barn som er motivert for å skape en fremtid for seg selv.

Så midt oppe i dette skal jeg da være i 8 måneder.
Jeg gleder meg og gruer meg. Eller gruder meg, som Karsten fra Karsten og Petra-bøkene sa da han skulle begynne i barnehagen.
Jeg håper jeg lærer noe.

Koz og klemz

Short or long hair?

Jeg har nesten alltid hatt kort hår. Det lengste jeg har hatt noensinne er til armhulen tror jeg.
Dette er meg med extentions. Det føles sært, men var litt gøy å se forskjellen. Føler meg skikkelig bimbo.
Å gå fra rockchick til bimbo i løpet av få minutter er rart!

Tiden er en luremus

Av og til går tiden så sakte. Av og til går tiden så fort. Når man venter på noe går den så sakte. Plutselig midt i ventingen skjer det noe som gjør at tiden plutselig går fort. Så er det over. Tilbake til hverdagen. Tilbake til livet. Tilbake til ventingen.
I går var det en måned igjen. I dag er det en dag mindre.
Det er ødeleggende å vente på noe stort. Noe som kan komme til å forandre livet mitt, og mine fremtidsplaner.
Vi får se.
Uansett hva som skjer, er jeg heldig. Uansett hva som skjer, er livet vakkert med vakre mennesker i.

Har fått meg nytt fremkomstmiddel da. ATV er praktisk. Og den er kul. Kjøres på førerkortklasse B.. så den er awesome. Lover :3
Bildet er av meg i motorsykkeldress. Eg e vakkar og eg veit det!

I valle kjører man snøskuter og skyter med pistol

Har vært i Valle i helga. Vi kjørte snøskuter på lørdag (ja, jeg kjørte også, og velta ikke eller kræsja), og på søndag var vi på skytebanen.

Pappajente

Det er lov å være pappajente selv om man er 20 år gammel.

Les mer i arkivet » November 2013 » Oktober 2013 » September 2013
hits