One of those days...

Dette er en av de dagene hvor en føler seg skikkelig fucket, uten at en helt vet hvorfor.
Hjertet verker og et bilde på Facebook , som egentlig ikke har noe med meg å gjøre, gjør at jeg får tårer i øynene. Jeg vil egentlig ikke snakke med noen eller være med noen, utenom Kjetil, men han er i fuckings huttiheita! Drittsekk! Skulle ønske han var her, så vi kunne sittet nede på brygga med vin og gitt oss selv kols, slik som sist. Det hjalp skikkelig!

Akkurat nå har jeg lyst til å ta med meg tjuepakken som ligger i skuffen min, som ikke er rørt på over halvannen måned og gå ut i mørket. Eller alternativt krølle meg sammen i fosterstilling i sengen og ikke flytte meg derfra så lenge jeg føler meg sånn som dette. Men jeg vil ikke gå tilbake der, ikke igjen. Aldrialdrialdri!

Når ikke en gang et teit brudd fikk meg til å føle meg sånn som dette, hvorfor skal det være sånn nå? Ting går liksom bra. Kanskje jeg bare er utslitt. Deilig at det er ferie snart, ellers kunne jeg kanskje fått et nytt anfall, og det gidder jeg ikke... Ikke det at jeg kan bestemme sånt, men jeg kan avverge det til et visst punk og nå er det ca. 8-9 måneder siden sist gang. Så hvorfor nå, liksom?

Uansett, tror jeg at jeg muligens burde legge meg... problemet er at jeg mest sannsynlig ikke kommer til å sove noe igjen. Hjernen har klikka seg fullstendig, sånn at random ting kommer frem. Ting jeg ikke egentlig føler for å tenke på. 

Men ja.. som sagt, jeg føler meg ikke helt bra, så jeg burde uansett befinne meg i sengen nå. 
Snakkes en dag ;) 


City and Colours <3

Én kommentar

Siw

29.09.2011 kl.22:28

Er her for deg, alltid <3

Skriv en ny kommentar

Karen Mathilde

Karen Mathilde

20, Lillesand

Var utvekslingsstudent i Costa Rica i 2009. I august 2012 reiser jeg til Italia, og kommer hjem i mai 2013. Dette er min blogg om livet. Snakkes!

Kategorier

Arkiv

hits